Artikler

Oversikt - bruk lenkene for å navigere til ønsket artikel eller scroll nedover siden for å se alle

Mer om produktene og bruken av Ice-Crust

Mer om Ice-Crust-produkter og bruk.

Mer om tilstandene til Ice-Crust.
Tilsetting av vann for å øke effekten og eliminere støvet.
Andre anvendelsesområder av IC - bruk det året rundt.

 

Mer om flere typer strøverktøy for Ice-Crust og tradisjonelle strømidler

Beskrivelser av ulike typer strøverktøy (håndholdte, strøvogner og strømaskiner).
De 2 anbefalte strøvognene – spesifikasjoner og bruksanvisninger.
En oversikt over ulike typer strømidler for is og snø



Mer info og data om Ice-Crust

Hva består Ice-Crust av og hva brukes det ellers til?

En artikkel om den mikroskopiske vannhinna på is og snø og FoU knyttet til denne.
Prissammenligninger mellom Ice-Crust og singel ved å se på kornstørrelse.

 

Andre temaer og spørsmål

Hvordan blir du selger av Ice-Crust?
Hvordan bli medeier i selskapet – spesiell invitasjon til investorer.

Mer om Ice-Crust-produkter og bruk

Ice-Crust fås i pakninger på 1-liter, 4-liter, 10-liter og 40-liter. Her gis en nærmere beskrivelse av disse produktene.

1-liters strøverktøy/strøboks, inkludert 1 liter Ice-Crust.
Strøboksen er både strøverktøy og emballasje. Strøboksen har gripetak og dobbelt strølokk (krydderlokk), hver med forskjellig hullstørrelse for fin eller grov strøing, (ulike mengder pr m2). Strøboksen skal kunne brukes atskillige ganger, og er det mest anvendelige strøverktøyet vi anbefaler. Husk at når du lukker igjen lokkene, så børst eller blås vekk kornene som ligger i mellom, før lokkene knepper igjen. Dette øker levetiden til lokkene, da dette er strøboksens svakeste punkt. Husk å lagre boksen varmt, for da virker Ice-Crust merkbart bedre. Ha en boks fast i entreen, en i bilen og en på hytta. 1-liters boksen er utmerket som en liten present – spesielt til de som har glatte trapper og inngangspartier - og til dine gamle foreldre.
Boksen er laget av den miljøvennlige PET-plasten, og den er fra produksjonen fylt helt opp til ”halsen”, slik at den rommer ca 1,1 liter, (se ellers miljøbeskrivelsen under ”Ice-Crust og miljø”).


4-liters pakke med Ice-Crust.
Denne består av 1 stk 1-liter strøboks (som over), pakket i en enkel pappeske sammen med 3 stk 1-liter refill. 1-liter refill er pakket i plastposer som er lukket med ”sveis”. Når refillen skal over i strøboksen, så klipp et hjørne i øvre del av posen på 2-3 cm lengde og fyll opp strøboksen

.
10-liters plastspann hvite og runde med tett lokk, ”plastlås” og hank
Før du tar av lokket må du rive av forseglingen som du finner på siden av lokket. Hvis du trenger noe å helle av, så finn en plastkopp eller noe lignende som du sikkert har i skapet, (se ellers miljøbeskrivelsen under ”Ice-Crust og miljø”).
Spannet er beregnet på gjenbruk. Ice-Crust er et ufarlig produkt, så når spannet er tomt, så vask det og riv av etiketten, (du kan sette på din egen!). Spannet og lokket skal være så solid at det kan brukes svært lenge.


40-liter hvit plastsekk
Denne er laget i kraftig plast, men den tåler ikke å komme bort i harde og skarpe gjenstander, da det lett går hull på sekken. Den lagres helst stående, (og helst i innetemperatur, da virker Ice-Crust markert bedre). Sekken åpnes på toppen og du kan bruke et 10-liters spann eller noe annet å øse med. 1 sekk passer akkurat til den minste strøtrallen.

Mer om tilstandene til Ice-Crust

Her skal vi systematisk vise faser eller tilstander IC kan gjennomgå, og hvordan midlet virker i de ulike fasene. Dette er;

1) Tørr fase ved utstrøing; starter med tørr IC,
2) Våt fase; IC blir mettet med vann,
3) Sandpapir-fasen; IC fryser til sandpapir og
4) Tørr fase ved uttørking; IC blir igjen tørt.


1) Tørr fase ved utstrøing; starte med tørr IC
Normalt vil vi starte med tørr IC, og da absorberer midlet deler av den mikroskopiske vannhinnen på is og snø (se under). Absorpsjonen blir bedre jo varmere IC er når det strøs. Varmen vil også gjøre at kornene smelter seg ned isen, og så fryser igjen. Dette er en forsiktig start på sandpapirfasen (fase 3).
I fase 1 er friksjonen markert bedre enn for sand og singel.
Forskerne sier at årsaken til at is og hard snø er glatt, er fordi det finnes en mikroskopisk vannhinne på overflaten. Denne gjør at det er glattest i området nær 0 grader C, og dess kaldere det blir jo mindre virkning har vannhinnen (tynnere hinne!), slik at friksjonen øker. I temperaturområdet på 70-80 kuldegrader er vannhinnen ikke registrerbar slik at friksjonen på is og hard snø nærmer seg sommerføre. En interessant observasjon er at oppdagelsesreisene til sydpolen opplever av det å gå på ski er som å gå på sand.
All skiidrett bruker store summer på å gjøre snøen glattere, (altså mindre friksjon), ved å legge på et lag med skismøring, mens vi går motsatt vei og forsker på å finne det belegget som gir størst mulig friksjon. Og mye tyder på at de stoffene som absorberer de største delene av vannhinnen har størst friksjon.


2) Våt fase; IC er mettet med vann
Denne fasen har 2 utganger. Enten er temperaturen under 0 gr. C, og da fryser det hele, og vi er over i fase 3.
Men er temperaturen over 0 gr. C, da blir midlet liggende vått (ved mildvær/regnvær eller i vårløsningen). Da mister midlet sine gode friksjonsegenskaper, (ingen absorpsjon), og midlet får en friksjon som er på nivå med våt sand. Og renner det mye vann på isen tas midlet med i vannstrømmen. I denne tilstand er midlet på sitt svakeste.
Men hvis IC blir liggende en stund på isen våt, uten å renne vekk – og så fryser igjen, går det over til sandpapir, straks det blir kaldt (f.eks om natten).

3) Sandpapirfasen; IC fryser til sandpapir
Når temperaturen under 0 gr. C, vil IC når det er mettet med vann raskt fryse til is (noen 10-talls sekunder), og vi får en sandpapiraktig overflate som viser den beste friksjonen av samtlige faser. Det er nesten som å gå på sommerføre, og våre målinger viser at friksjonen er høy og nærmest konstant for alle temperaturer under 0 gr. C.
Hvis det ikke kommer nedbør eller at smeltingen starter, kan dette belegget ligge på isen i uker, fordi den ikke synker gjennom isen som singel og sand.


4) Tørr fase ved uttørking; IC blir igjen tørt
Når våren og varmen kommer, og all is og snø smelter, blir Ice-Crust liggende igjen og tørker raskt opp slik at det er tilbake i fase 1, men da enda mer finkornet. Da har vi flere muligheter.
Har vi en overflate av asfalt eller lignende kan det feies ut i blomsterbedet eller ut på gresset. Midlet synker raskt ned til gressrøttene. Eller hvis vi har et grusdekke synker de små partiklene ned mellom grusbitene. Det anbefales ikke å samle sammen midlet for å bruke det på ny. Grunnen er at Ice-Crust kan ha absorbert dyreavføring, oljerester eller andre væsker som kan være uheldige.
Når midlet ligger tørt etter vinteren, kan det lett støve. Da skal du vite at det ifølge fabrikken ikke er farlig verken å spise, (hvis det ikke inneholder andre skadelige stoffer), eller å puste inn. Se mer om dette under; ”Ice-Crust og miljø”.

Tilsetting av vann for å øke effekten og eliminere støvet

Bakgrunn
Det er en kjent mekanisme at hos mange finkornede materialer, som oppleves nesten som støv, vil kornene binde seg til hverandre når det f.eks tilsettes vann eller annen væske. I første fase suges væsken opp i materialene uten at de nødvendigvis fremtrer som våte. Når mer væske tilsettes kommer vi over i neste fase, og materialet blir fuktig eller vått. Eksempler på dette er meldeig laget for bakverk, samling av slipestøv til (fuktige) klumper og ved å lage formbar leire av stoffer som kaolin og andre silisiumblandinger, (i pulverform).
Råmaterialet til Ice-Crust, Diatomêjord, danner ikke noe unntak fra denne mekanismen.


Økning av effekten og demping av støvet i Ice-Crust (IC)
Fra fabrikken er IC tilsatt en viss mengde rent vann, og dette har 2 funksjoner. Den ene funksjonen er for å øke virkningen av strømidlet ved at IC ”limer” seg bedre til isen (fryser fast), når det finnes vann i IC, (omtrent som en barnetunge klistrer seg fast til et iskaldt stålgjerde i barnehagen). Dette forutsetter at vannet er flytende, og jo varmere det er (som barnetungen), jo bedre limer det seg til isen, (+ 20 gr C eller gjerne varmere).
Den andre funksjonen – ved tilsetting av vann – er for å redusere eller helt eliminere støvet, ved at små korn ”limer” seg til hverandre med vannet som ”lim”.
Hvis vi ønsker og er villig til å gjøre noe ekstra, så kan IC gjerne tilsettes 10-15 volum % vann uten at IC blir fuktig. Det tilsatte vannet må blandes godt sammen med IC. Se nærmere forklaring under.


Blandingsforhold og måter å blande på
Det å tilsette vann til IC deles også i 2 faser, og de er generelle for alle typer støv eller finkornet materiale, som beskrevet over.

Fase 1 defineres som den maksimale mengde vann før IC oppfattes som fuktig, og denne mengden er 25-30 volum % vann i forhold til mengden av IC – i følge våre tester. I fase 1 oppfattes IC som tørt. Jo mer vann som tilsettes i denne fasen, jo mørkere blir fargen på IC, men blandingen ser ikke fuktig ut.
En enkel og effektiv måte å blande inn vannet i små mengder IC (noen liter), er å bruke en miksmaster eller eltemaskin. Du må elte til alle klumpene er oppløst, d.v.s. at vannet har trukket seg helt inn i de mikroskopiske porene til IC.

Fase 2 defineres som den maksimale mengde vann før IC begynner å avgi vann (når blandingen helles i en sil og vannet har sluttet å renne). Denne vannmengden er i området rundt 100 volum % vann i forhold til mengden av IC (avhengig av definisjonen ved avrenning). I følge våre tester og til praktisk bruk setter vi denne grensen på ca 80 %. I fase 2 oppfattes IC som vått. Dette er langt enklere å røre ut. Det kan røres som en sementblanding.

Øke friksjonen
IC er tilsatt ca 10 volum % vann fra fabrikken. Av ulike grunner – og etter som tider går – vil deler av dette vannet fordampe. Forsøk viser at en ytterligere tilsetning av 10 volum % vann, (hold deg godt innenfor grensen på 25 %), vil øke effekten av IC ved at kornene fester seg bedre til isen (vannet i porene på IC-kornene fryser fast i isen og lager en sterkere binding), som igjen betyr bedre friksjon. Det er avgjørende at temperaturen på blandingen er over + 15-20 gr C, (den kan gjerne være høyere), når du starter strøingen, slik at vannet inne i kornene ikke er frosset når du strør, for da får du ingen effekt!
Du vil også se at jo mer vann jo mindre støv. Når du tilsetter mer enn ca 15 % vann, så vil støvet være helt eliminert.

Egen tilsetting av vann
For raskt å få kornene til å fryse fast i isen, så dusj IC med vann fra en hånddusj (tilsvarende en dusjflaske som brukes til blomster), eller for større flater; bruk en hagesprøyte. Men hust at du skal holde deg i fase 2, og at du ikke tilsetter for mye vann – utover fase 2, (du må ikke ”dekke” kornene med is, da mister sandpapiret sin gode friksjon).
Ingen tilsetting av eget vann. Forsøk viser at IC suger til seg det vannet som finnes på isen eller i snøen. Hvis du strør tidlig på dagen, og solen smelter litt av isen, så kan dette være tilstrekkelig til at IC mettes av vann (fase 2), og at det i løpet av natten (nattefrosten), fryser til is. Erfaring viser også at etter en tid (noen timer eller et døgn), så suger IC til seg nok fuktighet til å bli sandpapir, enten fra luften og/eller fra den mikroskopiske vannhinnen som alltid finnes på is eller snø.


Det er mulig å strø IC vått, men det er krevende med et resultat som ikke alltid er vellykket
Dette anbefales kun til de som har et sterkt behov for å eksperimentere.
IC tilsettes vann som beskrevet under fase 2 over. Det er 2 problemer med dette.
1) Bruker du et strøverktøy med våt IC i kaldt vær er det et tidsspørsmål før det hele fryser. Du må enten ha høy temperatur på blandingen, eller så må du tilsette noe som gjør at det ikke fryser (f.eks spylevæske, men dette er lite miljøvennlig).
2) IC klumper seg når det blir vått. Derfor vil du se klumper av IC frosset fast i isen. Dette betyr at du bruker langt mer IC enn når du strør tørt. Det kan være at med bruk av trommelspredere, (droppspredere – se mer under artikkelen ”Beskrivelser av ulike typer strøverktøy”), kan bedre dette.
Vi ønsker deg lykke til hvis du eksperimenterer med dette. Og vi vil gjerne høre fra deg hvis du oppdager noe smart.

Andre anvendelsesområder av IC - bruk det året rundt

Det finnes en mengde anvendelsesområder for Ice-Crust (=IC) - bare bruk fantasien. Her har du noen forslag som vi har litt erfaring med, men du må selv ta alt ansvaret for slik bruk og resultatet av behandlingen. De fleste bruksområdene går på absorbering av væske og i noen grad gasser.

Brukes også som strømiddel/friksjonsmiddel når det er noe annet enn is og snø som gjør at det er glatt
* Når bilen står og spinner i våt jord/leire, råttent løv eller den har gravet seg ned i gressplenen. Strø IC på og
under hjulene. Mengden av IC du trenger av henger av hvor våt leira eller jorda er.
* Når noen har sølt olje eller andre væsker som gjør at det blir glatt. IC absorberer disse væskene lett.
* Glatte gulv på et kjøkken – spesielt på restauranter.


Brukes som generelt absorpsjonsmiddel for mange typer væskesøl og væskeholdige stoffer.
* Fjerning av mindre mengder bensin, diesel, olje, spyler- og kjølevæske, batterisyre mm.
* Fjerning av vemmelige kroppsvæsker som oppkast, urin og avføring. Det tørker opp væsken og demper
lukten. Der blir lettere å fjerne slike vemmelige kroppsvæsker når det nærmest tørker opp.
* IC kan også brukes som kattesand.


Brukes til å kvele varme, slukke mindre branner.
* En effektiv måte å slukke grillen eller bålet på, uten bruk av vann. Bruk 1-liter’n – og dryss på.
* En rask måte å slukke innendørs ildsteder på, som ovner eller peiser når dette er ønskelig.
* Den kan også brukes til slukke mindre branner inne (f,eks fettbranner på komfyren), eller ute (f.eks små
branner knyttet til bensin, diesel eller olje.
Brukes som jordforbedringsmiddel og lager for flytende gjødning.
* Det samme som brukes i IC, brukes som jordforbedringsmiddel. Årsaken er at materialet holder på vann og
det inneholder også oksygen pga av de fine porene i stoffet. Så derfor er det bare en fordel for plenen eller
blomsterbedet å få tilført IC. Men det kan også brukes i blomsterpottene inne.
* IC kan tilsettes 20-25 volom %, (avhengig av hvor fuktig IC er fra før), flytende gjødning. Denne
gjødningen vil langsomt (måneder), avgis til jorda og suges opp i røttene.


Brukes som strukturmiddel og mulig fortykningsmiddel i maling og ved andre overflatebehandlinger. IC er fri for organisk materiale (sterilt) og uten fargestoffer. Den lave egenvekten gjør at det blander seg lett.
* Noen ønsker at en malt flate skal ha en viss struktur som er knudrete. Bland i en passende mengde med IC.
Husk at IC gjør malingen tykkere, (tørker ut fortynningsmidler p.g.a. absorpsjon av væsker).
Vi gir ingen garantier for at det som er beskrevet over stemmer overens med dine erfaringer. Og disse anvendelsene er kun et tillegg til IC som strømiddel for is og snø, og det gis ingen garantier for virkning eller resultat.
Hvis du etter hvert skaffer deg erfaringer med bruk av IC som du tror andre vil ha interesse av, er vi svært interessert i å høre fra deg! Kanskje finner du nye bruksområder? Send oss en mail (scc@crust.no), eller skriv til oss (Vollenv. 153 A, 1389 Heggedal), og del dine erfaringer med oss. Vi premierer interessante erfaringer og gode ideer.

Mer om flere typer strøverktøy for Ice-Crust og tradisjonelle strømidler

Beskrivelser av ulike typer strøverktøy (håndholdte, strøvogner og strømaskiner)

Det finnes et stort antall ulike strøredskaper for is og snø på markedet i Norge, og vi har vurdert og testet et utvalg av disse, ut fra kornstørrelsen til Ice-Crust (=IC) og hvordan den fungerer. Vi ser primært på privat- og proffmarkedet (gående og kjørende med liten fart), og venter med det offentlige marked, hvor kjøretøyenes fart er så stor at Ice-Crust – i tørr form – raskt blåser bort.
Vi deler inn strøredskaper i 3 ulike typer, som vi kaller håndholdte, strøvogner og strømaskiner.
Og disse fungerer etter 3 strøprinsipper; hullstrøer (”krydderstrøing”), droppspreder (strømidlet faller rett ned på bakken) og viftespreder eller sentrifugalstrøer, (strømidlet slynges utover fra en roterende tallerken).

Våre generelle krav til gode strøredskaper for Ice-Crust er:
* Konstruksjonen og materialene skal være slik at strøredskapene skal være lett å holde rene, at de krever minimum av vedlikehold og at de skal fungere godt i mange år, (også et miljøargument).

* Kontinuerlig regulering av strømengden fra 0 og oppover og hvor fordelingen av strømidlet er jevn, (helst kunne spre ned til 100 m2 pr liter).

* Reguleringen skal være praktisk og enkel mens vi går eller kjører.

* Det skal være beskyttelse mot snø og regn over beholderen, i form av duk eller lokk.

* Strøredskapene skal være anvendelige året rundt, slik at de også skal kunne brukes til annen strøing i sommerhalvåret som frø, gjødsel og kalk, (også et miljøargument).

Våre spesielle ønsker og krav til gode strøvogner for Ice-Crust er:
* Hjul som ikke slurer på is, (best med luftfylte gummihjul og ikke billige plasthjul),
* Beholderen skal kunne romme minst 10 liter (et spann), på små strøtraller og minst 40 liter (en sekk) på store strøtraller.

Våre spesielle ønsker og krav til gode strømaskiner for Ice-Crust er:

* Både strømengden og strøbredden skal kunne reguleres.

* Lastekapasiteten skal være på minst en 1 BigBag (1.800-1.900 liter).

1-liter strøboks – håndholdt hullstrøer.
Dette er et allround strøverktøy som passer til alle mindre strøjobber, (mindre flater). Dette er vårt første valg for håndholdt strøverktøy. Det er den billigste, letteste og mest anvendelige strøboksen på markedet. Den har 2 strøåpninger med hver sin hullstørrelse, (egentlig en stor krydderboks). Den strør 15–20 m2 pr minutt ved å strø i gangfart, og du trenger langt mindre enn du tror. Enkle beregninger viser at 1 liter Ice-Crust (IC) inneholder i størrelsesorden 20 mill korn. Hvis vi hadde greid å fordele dette på 100 m2, ville andelen for hver m2 bli 200.000 korn, (en slik strødd flate ville kun synes som en svak skygge på avstand). Når vi anbefaler 20-40 m2 pr liter på blank, plan is, så bør dette være tilstrekkelig, (med litt trening). Men på plane isflater bør du – med litt øvelse – greie deg med mindre; 40-50 m2 pr liter. På snø vil behovet være langt større (5-10 m2 pr liter), avhengig av snødybden, (2-5 cm hardtråkket snø). På er måkt overflate med hard og jevn snø bør det være nok med 10-20 m2 pr liter.

3-4 liter håndstrøer – hullstrøer, anbefales ikke.

Denne heter ”Handy-Sandy”, er laget i solid plast, ligner på en stor bærplukker, tar 3-4 liter og koster rundt kr 100, (antatt veiledende utsalgspris). Denne er laget til sand og grus og har store strøhull. Den egner seg svært dårlig til IC.


3-10 liter håndstrøere – viftespredere, disse kan brukes, men vi tilbyr de ikke gjennom vårt salgsapparat.
Vi har prøvet 2 typer. De ligner hverandre, de er laget i plast og har veiledende utsalgspris i området kr 200-300. De er i utgangspunktet laget for hagebruk for å strø materialer som frø, gjødsel og kalk. Disse er av typen sentrifugal-spredere, (spres via en 4-delt tallerken med 2-3 meters strøbredde), de holdes på armen / i hånden og sentrifugen drives av en sveiv. Disse 2 typene heter ”Handy-Spred” og ”Scotts Handy-Green”. Den siste fungerer best til IC, også ved at den kan henges på maven. Fordelen er at de kan spre tynt og jevnt, og ulempen for den siste er at lav kapasitet (3 liter). De kan også oppfattes å gi noe støv på klærne til den som strør.
Små, lette strøvogner eller håndtraller – droppspredere, disse kan brukes, men vi tilbyr de ikke gjennom vårt salgsapparat.
Vi har prøvet 2 typer; Gardena med 12 liters kapasitet og Weibulls ca 10 liter. De ligner hverandre, de er laget i plast og har veiledende utsalgspris i området kr 300-500. De er i utgangspunktet laget for hagebruk for å strø materialer som frø, gjødsel og kalk. Fordelene er at de er av laget av plast og aluminium, (vedlikeholdsfrie), de er billige og lette (3-4 kilo), de strør i gangbredde; 40-50 cm og de legger fra seg strømidlet nær bakken, (5-10 cm). Men ulempene er at hjulene er laget i hardplast og slurer lett på glatt is, de strør i renner og utnytter dårlig IC, du må stanse og bøye deg ned hver gang du skal stoppe, starte og endre reguleringen, (som er nede på strøkassen). Gardena-trallen er noe dyrere og mer solid enn den andre. Men Weibulls-trallen sprer IC bedre, og utnytter dermed strømidlet bedre.


Små, lette strøvogner – viftespredere, disse kan brukes, men vi tilbyr de ikke gjennom vårt salgsapparat.
Disse er mindre enn de strøvognene vi tilbyr, de har lastekapasitet på 20-30 liter. Fordelene er lav pris, (kr 600-1.000), og de er lette. Ulempene er at hjulene er laget i hardplast og slurer lett på glatt is, girene er laget av plast (og går lettere i stykker – fryser – i forhold til de av metall), og det er ikke noe beskyttelse (trekk), over kassen. Den ene modellen vi har prøvet er Scotts Speedy-Green 1000, og den fungerte ganske bra.

Større strøvogner – viftespredere, anbefales og disse tilbys gjennom vårt salgsapparat.
Disse er omtalt under ”Hvordan bruke Ice-Crust”, og de er inngående beskrevet under artikkelen; ”Mer om de valgte strøvognene og strømaskinene”. Hovedargumentene for å velge disse 2 modellene er solid konstruksjon (spesielt metallgiret), luftfylte gummihjul, (med best friksjon på is), kontinuerlig, fin og enkel regulering fra håndtaket, lastekapasitet 40-50 (80) liter, (fyller lett med en sekk IC), og kassen dekkes med et solid trekk som tres enkelt over med strikk i ytterkantene. De ligger i prisområdet kr 1.500-3.000.


Større, strøvogner – droppspredere.
Vi har ikke testet noen av disse, men foreløpige analyser tyder på at de vanskelig kan finreguleres, fordi det synes som om de i hovedsak er laget for grovere materialer (sand og singel).
Store strøkasser som henges på traktorer, hjullastere eller trucker. <font 2 bold>
Dette omfatter både droppspredere og viftespredere. Dette er proffredskap som har typisk lastekapasitet på 1.000 - 1.500 liter, og ofte med full regulering både på utmating og spredning. Disse strør 20.000 – 40.000 m2 pr 1.000 liter på is eller hard snø. En gangvei hvor det ikke er behov for å strø mer enn 2 m bredde, betyr dette strøing på en veistrekning på 10-20 km.
Vi anbefaler Tokvam viftespreder med full regulering både på utmating og spredning med standard volum 1.000-1.500.

Tokvam strømaskiner med viftespredning.
Dette er strøkasser som henges på et annet kjøretøy med kraftuttak og hydualikktilkoplinger.
Brukergruppe: Den anbefales til proffmarkedet, (større arealer og lange veistrekninger).
Typebetegnelse og produsent. Den har betegnelsen Tokvam tallerkenspreder og produseres i Norge - Toten ved Gjøvik, tlf. 6119 6377.
Lastekapasitet: Standard volum 1.000-1.500 liter. Dette bør kunne økes til 2.000 liter (spesialbestilling), ved en forstørring av kassa for å ta en Big Bag på ca 1.800 liter. Dette hindres ikke av vekten fordi Ice-Crust ikke veier mer enn 1/3-del i forhold til singel og sand.
Regulering og spredning: Trinnløs regulering fra 0 og med full regulering av spredebredde; maksimalt fra 1 – 10 meter (dette må testes ut nærmere ut fra spredemengde).
Montering: Den har alle moderne tilkoplinger til de fleste bæremaskiner.
Andre egenskaper: På håndtaket er det et mykt gummibelegg som gir et godt tak. Det følger med et praktisk trekk over strøkassen i tykk plast og lerret, som holdes på plass med en elastisk kant.
Kommentarer: Bruk av denne sprederen krever god uttesting ut fra kundens behov. Kunder som er interessert i slike løsninger kan henvende seg til oss, og vi vil sammen skreddersy et opplegg med en gunstig pris på strømidlet, som ut fra en totaløkonomisk vurdering skal – i mange sammenhenger – kunne konkurrere med kundens nåværende opplegg.
Flere opplysninger om sprederen kan gis hos Tokvam as, tlf. 61 19 63 77, www.tokvam.no.

Spesiallagde kjøretøyer for strøing på veier, (med kapasiteter på 3-15 m3).
Dette er strøredskap som foreløpig er lite aktuelt for dagens IC.

De 2 anbefalte strøvognene – spesifikasjoner og bruksanvisninger

De 2 strøvognene vi anbefaler – og som passer utmerket til Ice-Crust – har god kvalitet i forhold til andre typer på markedet, (se den foregående artikkel). De produseres i USA og leveres fra Safe Motor AS i Oslo (tlf: 2323.4820), som også er importører til Norge. Disse skaffer også deler (se spesifikasjonen som følger med). Begge er sentrifugalspredere (tallerkenspredere som slynger ut strømidlet), med luftgummihjul (har god friksjon på is), metall gear, og ellers i solid konstruksjon.


Spesifikasjoner for middels strøtralle (viftespreder) med håndtak.
Brukergruppe: Den anbefales primært til privatmarkedet (hus- og hytteeiere mm), men også til proff-markedet (gårdeiere, vaktmestere, næringsdrivende mm).
Typebetegnelse og produsent. Den har betegnelsen SB4500 og produseres i USA.
Lastekapasitet: 40 liter, (1 sekk Ice-Crust).
Emballasje: Den kommer i en pappeske, (inkludert 2 stk 10-litere og 2 stk 1-litere for trapper og mindre flater). Montering: Den tas ut av esken og monteringen består av å vippe håndtaket i rett arbeidsstilling og så skru fast en vingemutter med plastvinger på hver side.
Andre egenskaper: På håndtaket er det et mykt gummibelegg som gir et godt tak. Det følger med et praktisk trekk over strøkassen i tykk plast og lerret, som holdes på plass med en elastisk kant.


Bruksanvisning for middels strøtralle (viftespreder) med håndtak. <font 2 bold>
Når strøtrallen står stille skal reguleringen stå på 0 (trekker spaken helt til deg).
Normalt skal du dytte strøtrallen foran deg (og ikke dra den), av 2 gode grunner. Den ene er at du skal strø den glatte isen foran hjulene og slik at du går der det er strødd. Den andre grunnen er at viften som strør Ice-Crust roterer mot urviseren når du skyver den, og dermed kastes strømidlet mest fremover, og i liten grad på dine klær og sko, som befinner seg bak strøtrallen. Det er fullt mulig å trekke strøtrallen etter deg for å strø, men da mister du de 2 gode grunnene.
Det er 2 måter å regulere strømengden pr m2 på. Du øker strømengden ved å øke reguleringen på høyere verdier (dytter spaken fra deg). Og du minker strømengden pr m2 ved å gå fortere, fordi da spres den samme mengden, som spaken indikerer, over et større areal.
Straks du stopper skal reguleringen igjen settes på 0 (trekker spaken helt til deg).
Oppbevar strøtrallen på et varmt sted (hvis det ligger noe Ice-Crust igjen i kassen. Og med trekket på.
Spesifikasjoner for stor strøtralle (viftespreder) med dragkrok. <font 2 bold> <sett inn bilde av denne i størr 4>
Brukergruppe: Den anbefales primært til proff-markedet (gårdeiere, vaktmestere, næringsdrivende mm), men er også anvendelige til privatmarkedet, der denne kan hektes på et kjøretøy (liten traktor).
Typebetegnelse og produsent. Den har betegnelsen SB6000 og produseres i USA.
Lastekapasitet: 50 liter. Denne skal kunne økes til 80-100 liter (vekten er ikke noe problem), ved at det lages en forlengelse i f.eks galvanisert stål, som da settes opp i kassen. Dette kan en hendig vaktmester lage selv (med blikksaks og pop-verktøy), eller få en lokal blikkenslager til å gjøre dette.
Emballasje: Den kommer i en pappeske, (inkludert 2 stk 10-litere og 2 stk 1-litere for trapper og mindre flater). Montering: Det finnes en monteringsbeskrivelse i esken. Men vi har også laget en egen monteringsbeskrivelse, se ” Monterings- og vedlikeholdsbeskrivelse av de valgte strøvognene”.
Andre egenskaper: Draget består av en liggende U-bøyle med en splint i. Hvis en har andre festeanordninger som f.eks et kulefeste, kan det monteres på et tilhengerfeste, (kjøpes billig på ”Biltema”), ved å tilpasse dette til draget, (en hendig vaktmester fikser dette).

Bruksanvisning for stor strøtralle (viftespreder) med dragkrok.
Situasjonen for denne strøtrallen blir annerledes, fordi den trekkes etter et kjøretøy, og den tvinges til å rotere i en bestemt retning. Reguleringen av spaken kan også være mer krevende, hvis du ikke fra førerplassen rekker frem til spaken. Ellers er mye det samme som for den andre strøtrallen.
Kommentarer: Både SB4500 og SB6000 lages av den samme produsenten og har flere av de samme delene, som gir, viftespreder og reguleringen for strømengde. Men både hjulene og kassen til SB6000 er laget større og kraftigere, og den er derfor konstruert for å tåle større vekt, (som å øke kapasiteten fra 50 til 80-100 liter).
SB6000 har også en utgave med håndtak. Vi har valgt ikke å tilby denne utgaven, som vårt produkt, fordi den er så lik SB4500, og SB6000 med håndtak koster omkring kr 1.000 mer. De som allikevel ønsker denne, kan henvende seg til Safe Motor AS i Oslo (tlf: 2323.4820), som kan angi hvor denne er å få kjøpt.

En oversikt over ulike
typer strømidler for
is og snø

Friksjonsbaserte strømidler
Av knuste materialer er singel og sand mest utbredt. Det er tungt, det støver mye og det er krevende å få spredt det. Det fester seg vanskelig til isen og det synker lett gjennom issålen og blir ofte liggende under isoverflaten slik at det mister sin funksjon. Singel fester seg også lett til sålen på vintersko og riper opp gulvene. Et annet knust materiale er skjellsand. Det er klart bedre enn singel og sand ved sine skarpe kanter. Det finnes også andre knuste materialer som knust leca og lettbetong. Disse har egenskaper mellom singel og sand og skjellsand. Det finnes også en konkurrent til Ice-Crust som heter "Miljøstrø". Dette ligner noe på Ice-Crust, og det er en fin blanding av sagflis, kalk, aske og finkornet kalkstein. Dette produseres i Trøndelag.

Smeltebaserte strømidler
Dette er kun kjent som ulike typer salter. Funksjonen er å få isen eller snøen til å smelte. For å oppnå friksjon må all is eller snø smeltes og slik at vannet renner vekk. Hvis ikke alt smeltes vil det i de fleste tilfeller bli glattere enn før ved at saltet lager saltlake (salt løst opp i vann), som kan gjøre isen enda glattere (friksjonen på isen blir mindre). Derfor brukes det ofte større menger salt enn nødvendig - for å være sikker på at all is smelter.

Sjøsalt (natriumklorid) er den vanligste og billigste form for smeltemiddel. Men dette fungerer kun ned til minus 6-7 gr. C. Det er lite populært blant bileiere og villaeiere fordi det får bilene til å ruste, og trapper og hellelagte terrasser går i oppløsning, (saltet løser lett opp sement og betong). Det ødelegger også gulvbelegg og koster mye i vedlikehold og i ødelagt fortøy, (spesielt skinn).

Det hvite saltet som selges som små hvite kuler (kalsiumklorid) er langt "snillere" enn sjøsaltet og det fungerer ned til minus 15-20 gr C. Snillere betyr at det korroderer jern langt mindre og løser ikke så lett opp sement og betong. Men det er mange ganger dyrere enn sjøsalt.

Det finnes også i handelen magnesiumklorid (grå flak), som har mye av de samme egenskapene som kalsiumklorid, men det er sterkt hygroskopisk. Det finnes også andre effektive salttyper. De kan være svært dyre og tilbys ikke i vanlig salg, men brukes bl.a. til helt spesielle veistrekninger.

Kombinasjon av salt og sand
Mange - spesielt vaktmestere - bruker en blanding av sand eller singel og salt. Saltet smelter små groper slik at sandkornene lettere blir liggende. En ønsket virkning skulle være å få sanden til å fryse fast i isen, men saltet lager en saltlake som har vansker med å fryse, hvis ikke temperaturen synker vesentlig. Skal f.eks. sand effektivt fryse fast isen, må det tilføres varme, f.eks. i form av damp. Dette er en effektiv metode som veivesenet har begynt å ta i bruk på norske vinterveier med tykke issåler.

Mer info og data om Ice-Crust

Hva består Ice-Crust av og hva brukes det ellers til?

Råstoffet til Ice-Crust (IC) er i hovedsak Diatomêjord.
Råstoffet til IC kalles Diatomêjord (eng: diatomite, tysk: kieselguhr), og det er et naturprodukt med minimal bearbeiding.
Diatomêjord finnes i jordoverflaten – på alle kontinenter. Det er dannet av en type alger (eller plankton – encellede planter), som levde i vann og hvor restene sank til bunns som slam. I dag finnes restene av disse på bunnen av tidligere hav (saltvann) eller bunnen av innsjøer (ferskvann). Algene heter diatomêer eller kiselalger (latin: Bacillariophyceae), de var encellede planter, de omfatter mange arter av ulik størrelse, (registrert 15-20.000 former/varianter av diatomêer-skall). Disse cellene omgir seg med et hardt skall bestående av silisiumbindinger (silisium er et av de mest utbredte grunnstoffer på jorda), og disse skallene har overlevd millioner av år. Disse skallene er fossiler etter algene, og det er de som utgjør mesteparten av Diatomêjorden, (minimum 60 % for det råstoffet som IC består av - kjemisk sammensetning; SiO2 + x * H2O).

Mer om Diatomêer-algene og deres skall.
De fleste av disse skallene er svært små og kan derfor kun sees i mikroskop, og de har alle mulige morsomme og kunstneriske former. Disse skallene er todelte og de består av et bevegelig ”lokk” som passer akkurat til sin ”eske”. En annen artig sak med disse er at ved formering deler morcellen i to deler slik at lokket går til den ene cellen og esken til den andre (den mindre delen). Og slik fortsetter formeringen slik at det dannes en serie mindre og mindre celler til det når en minste størrelse, og så dukker det opp en stor variant igjen (auxospore), for å starte det hele på nytt.
En annen egenskap er at en av disse encellede plantene kan reprodusere opp til 10 milliarder nye planter i løpet av 30 dager– under de mest gunstige forhold.

Hvor gammel er Diatomêjorden?
Alderen på funn av diatomêer-algene varierer innenfor et tidsrom på 30-150 millioner år, mens de fleste kommersielle gruvene i verden (alle er overflategruver/dagbrudd), antas å være dannet for 30-60 mill år siden (i tertiærtiden).

Hvor får vi vår Diatomêjord fra og hvordan produseres den?

Vårt råstoff kommer pr i dag fra en overflategruve i Nord-Europa. Denne kvaliteten inneholder minst 60 % diatomêer, og resten har en hoved-bestanddel som er i slekt med Diatomêjord, og den heter montmorillonit (også kalt bentonit). Denne har også gode absorberende egenskaper, slik Diatomêjorden har. Det finnes også andre stoffer i dette råstoffet som rester etter vulkansk aske, ulike typer leirpartikler som har kommet fra isbreer, elver og havstrømmer.
For å få god nok kvalitet (mer enn 60 % Diatomêjord), så sorteres disse lagene. Utgangsmaterialet kan ha en gul/gylden farge. Materialet i disse harde lagene, (som bl.a. er mettet med vann), brytes av store gravemaskiner, kjøres med store trucker til fabrikken som knuser, tørker (fjerner vannet), og for det som skal bli kommersielle produkter siktes materialet til passende kornstørrelser. Denne har en lys, gråhvit farge. Den andre utgaven – som brukes til IC – brennes (kalsineres) etter at den er tørket, og den kalles ”Kalsinert (brent) Diatomêjord. Brenning betyr bare at temperaturen på ovnene økes i tillegg til at materialet blir lenger inne i ovnene. Denne brenningen gir Diatomêjorden en farge som ligger mellom grått og rustrødt. Den rustrøde fargen kommer fra jern som oksiderer. Og dermed vil jernmengden (svært små mengder), ha innflytelse på fargen. I brenningen gjøres også materialet sterilt. En tredje utgave kalles ”Flux-kalsinert-Diatomêjord, (vanligvis tilsatt 1-6 % natrium karbonat/”kullsyre”).
For å få IC, blander vi inn 5-10 volum-% vann i den brente Diatomêjorden, for å bedre egenskapene som strømiddel (dette er beskrevet i vårt patent).
Fabrikken i Nord-Europa produserer i dag 250.000 tonn råstoff. Ferdig vare utgjør ca 125.000 tonn, eller ca 250.000 m3. Dette anslås å være under 10 % av verdensproduksjonen av Diatomêjord. Andre gruver rundt i verden varierer både i størrelse og kvalitet. Den største, kjente gruven ligger i USA.


Hva er det med Diatomêjorden som er viktig for IC?
Diatomêjorden har meget gode absorberende egenskaper overfor væsker. For eksempel kan vi blande inn 25-30 volum-% vann uten at blandingen blir ”våt” (den virker fortsatt tørr og den får bare en mørkere farge). Det begynner ikke å dryppe av materialet før vannmengden nesten har økt til det 3-doble av dette.
Vi tror at årsaken til at IC har så gode egenskaper på tørr, glatt is, er fordi det synes som om den absorberer deler av den mikroskopiske vannhinnen på is – nesten uavhengig av temperaturen, (forskning vil klargjøre dette nærmere). Når isen mister sin mikroskopiske vannhinne, så mister den også sin ”glatthet”.
Og det synes å være åpenbart at når IC blir mettet av vann og så fryser fast i isen, så bindes IC langt lettere og bedre til isen (binding mellom vannet i porene og isflaten), enn f.eks våte sandkorn som legges på isen, og som langt lettere enn IC synker gjennom isen p.g.a. sin egen vekt. Frossen IC lager en sandpapir-lignende overflate hvor friksjonen nærmer seg tørt sommerføre.

Hvilke andre bruksområder har Diatomêjord, og hvor lenge har materialet vært kjent?
Bruksområdene er avhengig av hvilken kvalitet det er på Diatomêjorden, d.v.s. hvilke andre stoffer som er til stede i materialet, og hvordan det blir prosessert.
Filtreringsmiddel. 60 % av verdensproduksjonen av Diatomêjorden går til filtrering av øl, vin, frukt juice, drikkevann og også vannet i ”swimming pools”. Det tilsettes også i ulike typer filtreringspapir.
Kattesand. Diatomêjorden fungerer godt som kattesand fordi den absorberer urin bra og den tar delvis vekk lukten. Dette er et sterkt voksende marked i den rike del av verden.
Også som isolasjonsmateriale i vegger med store isolasjonskrav. Diatomêjorden har meget gode isolasjons-egenskaper, og brukes mye i varmeførende produksjonsutstyr.
Absorpsjonsmiddel for oljesøl, andre problematiske væsker og som tørkemiddel. Dette p.g.a. dens gode absorpsjonsevne overfor alle typer væsker.
Tilsetningsmiddel/fyllmateriale/bindemiddel til plast og papir og mye annet (mikrogranulat). 25 % av verdens-produksjonen går som tilsetningsmaterialer. Det tilsettes også i asfalt/bitumen (gir termisk stabilitet), i gummi og i lim.
Tilsetningsmiddel/fyllmateriale/bindemiddel i bremseklosser og –band (mikrogranulat). På mikronivå har Diatomêjorden meget stor hardhet og bindeevne. Dette gjør at det egner seg godt som tilsetningsmateriale i bremseklosser og bremsebånd.
Tilsetningsmiddel/fyllmateriale/bindemiddel til jord – bruk i kunstgjørsel. Brukes også som bærestoff til ulike bekjempelsesmidler og plantenæringsstoffer (midlene og stoffene blir absorbert i Diatomêjorden).
Tilsetningsmiddel/fyllmateriale/bindemiddel til poleringsmidler (f.eks til biler), tannpasta og pussemiddel til sølvpuss. Dette er vel ut i fra de egenskapene som listes over.
Tilsetningsmiddel/fyllmateriale/bindemiddel i fyrstikkhoder. Diatomêjorden brukes for å kontrollere egenvekten til den blandingen fyrstikkhode består av, og den hjelper til med å absorbere rester fra selve antenningen.
Blandings- og fortykningsmiddel. Til bruk i vidt forskjellige sammenhenger som malinger og dyrefor.
Pulver i brannslokkingsapparater. Det oppgis også at Diatomêjorden er en bestanddel i brannslukningsapparater.
Ble brukt i dynamittproduksjon. Alfred Nobel patenterte i 1866 ”dynamitt” ved å la det kjente, men uhåndterligere og svært lett antennelige nitroglyserinen bli absorbert i Diatomêjord. Senere ble det funnet frem til bedre absorbere og andre tilsetningsmidler.
Lette murstein med stor isolasjonsevne. I år 532 brukte den romerske erobrer Justinian murstein laget av Diatomêjord til å bygge den praktfulle Sophia-katedralen i Istanbul, (som fortsatt i dag kan beundres av millioner av turister). I deler av Nord-Europa ble murstein laget av Diatomêjord brukt helt frem til 1950-årene som byggemateriale. Men spesialmurstein til industriovner (stor isolasjonsevne), laget av Diatomêjord, brukes fortsatt i dag.

Materialet må ha vært kjent i alle fall siden Romertiden (til bruk som ”lett”-murstein). En kilde påstår at Diatomêjord også ble brukt som mattilskudd (kanskje i stedet for bark), eller som slankemiddel for de velstående i middelalderen.

 

En artikkel om den mikroskopiske vannhinna på is og snø og FoU knyttet til denne

Vi jobber med å samle kunnskaper om hva som gjør is og snø glatt (liten friksjon), sett i sammenheng med de mikroskopiske forholdene som er på overflaten av is for alle varianter av kuldegrader, (populært kalt den mikroskopiske vannhinnen som gjør at det er glatt).

Alle (profesjonelle) ski- og skøytefolk vil ha det glattest mulig (i alle fall fremover), og det betales store summer for å finne den beste skismøring (f.eks den rådyre Italienske som ”alle” skiløpere bruker), som gjør det enda glattere, d.v.s. minsker friksjonen mest mulig. Men den gamle troen på at det var tyngden/kraften på skøytene eller skiene som fikk isen eller snøen til å smelte litt, og som igjen gjorde at det ble glatt – akkurat der du gikk – er for alltid stemplet som feil.

Men det er vel ikke tvil om at langt flere mennesker enn de som driver med vintersport, ønsker seg det motsatte av glatt is og snø når vinteren er over oss – ikke bare i Norge – men i alle områder av verden som opplever at glatt is er problematisk, og i mange tilfeller farlig. Og det motsatte – i forhold til vintersport – betyr stoffer som øker friksjonen så mye at det blir sikkert både å gå og å kjøre. Slike stoffer finnes, men de fleste er ikke klar over hvilke disse er og ingen av oss vet enda hvorfor de fungerer så bra.

I de seneste år har en forskningsgruppe i USA klarlagt hvordan overflaten på is ser ut på molekylnivå. Før vi går inn på disse resultatene skal vi repetere noen kjente, grunnleggende egenskaper for is og vann.

Alle vet at vann- og is-molekylet består av 2 atomer hydrogen og 1 atom oksygen i en helt fast geometri (Kalt H2O-molekylet). I væsketilstand (H2O i vann), er kreftene mellom molekylene små sammenlignet med is, (molekyl-bindingene finnes i begge tilfellene mellom hydrogenatomene). Og bindingskreftene i vann gir opphav til en relativ sterk overflatehinne som sees tydelig i en dråpe. Og i væskeform er molekylene ”pakket tettere” enn i frossen form – altså i is. Dette er årsaken til at egenvekten til is er mindre enn vann, og forklaringen på at isen flyter på vann. Mens i is er bindingskreftene langt sterkere og de ligner på bløte metaller.

I den videre forklaring vil jeg bruke min (uvitenskapelige og) forenklede oppfatning om hvordan forskerne forklarer hva som skjer på overflaten av is ved ulike temperaturer under O grader Celsius.
Inne i isen er det ideelt sett en fast og regelmessig gitterstruktur mellom H2O-molekylene, omtrent som i bløte metaller. Men det skjer noe på overflaten som forskerne kaller; ”Quasi-Liquid Water Layer on Ice”, (forkortet QLWLI). Tykkelsen på dette området kan være opp til omkring 10 molekyler tykt, (når vi nærmer oss 0 grader Celsius), og det som ser ut til å skje er den faste og sterke gitterstrukturen ”bryter sammen”, ved at det blir en glidende overgang til den strukturen som er i vann – altså en langt løsere binding mellom molekylene. Og jo mer strukturen ligner på H2O i vann jo større ”kulelagereffekt” får vi, og slik at friksjonen synker drastisk.
Denne overgangen hvor gitterstrukturen ”bryter sammen”, deler forskerne inn i 5 typer; 1) Is-molekylstruktur, 2) En begynnende overgang til nedbryning, men fortsatt sittende fast i krystallgitteret for is, 3) Gitterstrukturen for is begynner å gå i oppløsning – dette kalles Quasi-liquid-state, 4) Gitterstrukturen for is går i oppløsning slik at dette molekyllaget regnes nærmest å være i væsketilstand, og den siste tilstanden 5), betyr H2O i gassform.

Videre sies det at type 2) finnes allerede ved det absolutte nullpunkt (- 273 grader Celsius), mens type 3) finnes ved omkring – 100 grader Celsius, og vil vise en synkende friksjon ved at tykkelsen på dette molekyllaget øker, men fortsatt er friksjonen langt over det vi er vant med på is. Type 4) – tilnærmet H2O molekyler i væskeform – starter ved - 30-35 grader Celsius og øker i tykkelse. Det er her vi normalt opplever friksjonen på is som synker (det blir glattere), jo nærmere vi kommer 0 grader Celsius. Og det kan bli svært glatt når det kommer litt overflatevann på isen, omkring 0 grader Celsius. Type 5) – H2O i gassform – betyr antagelig lite for friksjonsforholdende på is, men denne direkte fordampningen starter allerede ved dannelsen av type 3).

Det vi har målt og analysert er at tilføres en is-overflate korn eller partikler som har absorberende egenskaper, så blir friksjonen vesentlig større enn om vi tilfører tilsvarende materialer som ikke har absorberende egenskaper, (som ikke-absorberende, knuste materialer som sand og singel). Og det viser seg også at jo mindre kornene er, dess større er friksjonen. Videre er det klart at materialer med så små partikler som aske (fra ovnen) og sement og kalk har en meget god friksjon, men det blir et søl når det smelter. Bruk av aske har sikkert vært brukt i mange generasjoner – med godt resultat.
Men i vår sammenheng må dette ses sammen med overgangen til ”sandpapir”, og hvilke friksjonstall dette gir. Dette trekker antagelig kornstørrelsen i en annen retning, fordi vi tror at det da kommer rent mekaniske krefter inn i bildet som lager friksjonen.

En hypotese vi har er at slike stoffer som er nevnt over, absorberer deler av de frie H2O molekylene og bidrar til å stabilisere gitterstrukturen i isen, slik at friksjonen øker. Og uansett hva forklaringen er så er det svært interessant å finne ut mer om hvilke stoffer med hvilke partikkelstørrelser som gir størst friksjon.
En interessesang observasjon som forskerne har gitt oss, er at skyer som består enten av vanndråper eller is-krystaller, dannes ved at et støvkorn får H2O-molekylene (vanndamp) til å ”gro på disse” slik at det lages store ”H2O-kolonier” enten i flytende eller i fast form.

Det finnes flere typer leirmaterialer (krystallinske silikater), som har stor absorbsjonsevne for væsker og spesielt vann, (disse kan i størrelsesorden absorpsjon av vann tilsvarende eget volum), og som oppfyller de fleste kriterier som et strøprodukt. Disse finnes blant stoffer som Bentonitter Mont, Zeolitter, Sepiolitter, ekspandert Perlite og Diatoméjord. Våre analyser og tester viser at det siste er best egnet ut fra absorpsjonsevne, tilgjengelighet, miljøbetraktninger og andre markedsvurderinger. Både interne og eksterne friksjonstester og praktiske prøver viser at dette stoffet gir markert bedre friksjon enn sand og singel (når det strøs tørt). Og når det fryser fast i isen får det enda bedre friksjon. Disse mekanismene har vi fått norsk og Japansk patent på, og i tillegg har vi søkt patent i 8 andre vinterland.

Og det er nærliggende å anta – slik vi gjør over – at denne markert, bedrede friksjonen har sammenheng med vannfilmen på overflaten av is og snø. Det at stoffet etter noen timer (etter f.eks å ha ligget en natt), absorberer så mye vann at det mettes og så fryser til is som gir en sandpapirlignende overflate med høy, konstant friksjon. Dette indikerer også at det meste av vannet må tas fra isen og snøen.

Det vi nå brenner for, er å starte opp et FoU-program for å klarlegge nærmere om det er vannfilmen som blir absorbert av vårt stoff, og under hvilke betingelser. Det er også nærliggende å tro at denne mekanismen kan optimaliseres ved å variere på visse parametere og betingelser, slik dette beskrives over.

Et annet spørsmål som er viktig er stoffets kornstørrelse.

Når det offentlige strør, brukes utelukkende singel i størrelse 3-7 mm, (unntaket er Veivesenets nye varmsand-konsept). Årsaken er åpenbar, fordi mindre steinbiter som sandkorn (mindre enn 3 mm), blåser langt lettere av veien. Dette med bruk av singel hos det offentlige ser ut til å ha smittet over på oss privatfolk, (vi tror vel at det offentlige vet best!). Dette kommer nok også av at tilbudet i butikkene viser nesten bare sekker med singel. Egentlig er det langt bedre å bruke sand (maskinsand), på flater som har lav kjørehastighet, fordi små korn gir langt flere berøringspunkter mellom bilgummien eller skosålen enn store korn eller singelbiter. Men sand fås kun som støpesand i byggevare-butikker eller det kan kjøpes større mengder fra sandtak eller pukkverk. Og etter vår overbevisning er sand med korn under 1 mm mest effektiv, (jo mindre jo bedre, så lenge det ikke blåser vekk).

Men fortsatt er singel og sand lite egnede strømidler, fordi det fester seg dårlig til isen og fordi det lett synker gjennom isen. Og ikke minst mengden (volumet og tyngden), som er nødvendig for å oppnå resultater. De fleste som har opplevd å spinne på snø og is med bil, og som har laget seg sin egen polerte grop av ”stålis”, har opplevd at singel og sand ”sparkes vekk”. Prøver vi med skjellsand er dette bedre p.g.a. de skarpe kantene til skjell-bitene. Men prøver du med et absorberende stoff vil du opplever noe annet, (forsiktig med clutchen). I tillegg vil stoff med lav egenvekt (som stoffene nevnt over), og små korn kreve volumer som kun er 1/1000-del i forhold til singel.

Vi leter stadig etter personer og miljøer som vet mer om disse mekanismene. Men til nå synes dette å være et område som kan trenge langt mer forskning. Spesielt er vi ivrige etter å få vite mer om mekanismene til vannfilmen og absorberende materialer, og hvordan en FoU-innsats kunne bringe oss fremover. Så langt har vi funnet lite eller ingenting om dette temaet, verken i patentlitteraturen eller i publikasjoner.
Og det er overraskende når vi konstaterer hvilket problem dette er i alle vinterland over hele verden. Den informasjon vi har innhentet forteller at det blir brukt enorme mengder salt i alle vinterland. Men det er ikke fremtiden. Heller ikke er bruk av knuste steinmasser løsningen. Det er bokstavelig talt å forbli i steinalderen.

Prissammenligninger mellom Ice-Crust og singel ved å se på kornstørrelse

En vurdering av kostnader mellom singel/sand og Ice-Crust (forkortet IC)
Denne sammenligningen må sees på som en sannsynliggjøring av kostnader og kvalitative forskjeller mellom IC og singel/sand, og andre steinbaserte og ikke-absorberende strømidler med gitt vekt og volum – på flater. På tilsvarende måte kan det også gjøres sammenligning mellom IC og ulike typer salter/ smeltemidler.
En kostnadsanalyse for bruk av IC til kjøretøyer (biler som spinner og sklir) bør være langt enklere ved å sammenligne bruk av IC pr tilfelle – og antall tilfeller pr sesong, i forhold til alternative midler som ulike typer kjettinger, autosokken, sand eller singel i sekker, ulike typer matter eller klister, dekkrensemiddel – eller i noen tilfeller tjenester fra NAF, Falken og andre redningsselskaper.
En nøyaktig kostnadsanalyse for flater er meget komplisert – og tallene vil variere fra sted til sted. I tillegg er det flere faktorer som vanskelig lar seg måle. IC egner seg ”innenfor-gjerdet-områder”, hvor det forutsettes at det brukes håndverktøy både til strøing og rydding. Vær også klar over at IC kan bli dyrere på visse typer is- og snøflater (stort volum når flaten er svært ujevn), det kan renne vekk sammen med overflatevann (regnvær og ved is-smelting) og det kan blåse vekk ved sterk vind.
Det er også klart at i noen situasjoner vil singel/sand være å foretrekke, mens i de fleste tilfellene (spesielt ved glatt is) vil IC være best. Dette går dels på virkning og dels på økonomi.

Det tas utgangspunkt i følgende tall for singel /sand og Ice-Crust – og sammenligningene gjøres ved pris (vekt og volum), friksjon/virkning, synke gjennom isen, trekke inn i bygninger og rydding om våren.

Singel / sand: Egenvekt bulk: omtrent 1,5, volum grovsingel: 3-7 mm (snitt: 5 mm) - volum finsingel: 2-4 mm (snitt: 3 mm) – volum maskinsand 0-3 (snitt: 1,5 mm). 1 liter grovsingel inneholder omtrent 10.000 stener, 1 liter finsingel omtrent 40.000 stener og maskinsand kan i størrelsesorden ha 300.000 korn.

Ice-Crust: Egenvekt bulk: 0,5 – volum korn: 0,1-0,6 mm (snitt: 0,35 mm). 1 liter IC inneholder omtrent 30 mill korn. Regner vi 40 m2 pr liter gir dette 750.000 korn pr m2, eller 20 m2 pr liter gir dette 1,5 mill korn pr m2. Tester har vist at når isen er helt glatt og jevn – og strøtralla fordeler kornene jevnt, kan 1 liter dekke 100 m2 med tilfredsstillende friksjon.

Sammenligning: Regner vi ut fra 20 m2 pr 1 liter IC (en middelverdi for det anbefalte 5-40 m2 pr liter), og 1 singelbit pr 10 IC-korn, vil hver m2 kreve 150 liter grovsingel eller 40 liter finsingel eller 10 liter maskinsand. Regner vi kr 20 pr liter for IC fritt tilkjørt (kr 5 i frakt – Nord-Norge!), vil samme pris for grovsingel ligge på ca kr 135 pr m3 eller kr 90 pr tonn, for finsingel blir det kr 500 pr m3 eller 335 pr tonn og for sand kr 2.000 pr m3 eller 1.335 pr tonn. Eller hvis antall IC-korn reduseres i forhold til sand, vil prisene nærme seg hverndre.
Dette viser at prissammenligningen mellom IC og singel kan være på samme nivå, mens for sand kan prisen for IC bli dyrere, avhengig av forholdet mellom IC og sand. Men tas de andre kostnadene i betraktning som håndtering og etterarbeide etter vinteren, vil IC konkurrere – i alle fall på de fleste isflater.
En systematisk sammenligning mellom IC og singel/sand.
Tabellen på neste side beskriver fordeler og ulemper for ved de ulike operasjoner – når alle forhold tas med som har med strøingen å gjøre. Et avgjørende punkt kan være den friksjon strømidlet gir.

A – Innkjøpspris levert lager, silo e.l. Prisen består av kjøp fra leverandørens lager + frakt til kommunens lager.
B - Lagerkostnader og kostnader til håndtering. Dette vil variere fra sted til sted.
C - Utkjøring og strøing. Den store forskjellen er vekt og volum, som innvirker både til lønn og utstyr.
D – Virkning I. Det er avgjørende at friksjonen blir tilstrekkelig – og at strømidlet blir liggende etter strøing.
E– Virkning II. Det er klar forskjell på IC og singel/sand når IC går over i frossen tilstand.
F - Virkning III. Steinbaserte strømidler synker gjennom isen – det gjør ikke IC.
G – Trekke med inn i hus. Dette er spørsmål om både renhold og slitasje.
H - Fjerning til våren. Dette kan være en krevende (og dyr) jobb - spesielt hvis det ikke kan gjøres med maskiner.
I – Miljøvennlighet. Likheten mellom IC og sand/singel er at de begge er naturprodukter.

 
Beskrivelse av operasjon Ice-Crust Singel/ sand
A – Innkjøpspris levert lager, silo e.l. Prisen består av kjøp fra leverandørens lager + frakt til kommunens lager. Dette varierer. Kr 20 pr liter. Regner ca kr 15 + kr 5 i frakt til Nord-Norge). Prisen består av kjøp fra lager ved Oslo + frakt. Singel kan ligge på samme nivå.
Sand kan bli billigere avhengig av forutsetning. Se på tallene og vurderingene over.
B - Lagerkostnader og kostnader til håndtering. Dette vil variere fra sted til sted. P.g.a. minimalt volum og liten vekt (1/3 i forhold til steinbaserte midler), vil lagerhold og håndtering være lite – sammenlignet med singel/sand. P.g.a. store volum og stor vekt vil lagerhold og håndtering være vesentlig. I tillegg må det tas hensyn til klumping (ved frost).
C - Utkjøring og strøing. Den store forskjellen er vekt og volum, som innvirker både til lønn og utstyr. For de fleste flater er det nok å strø med 1-liter strøboks, som kan brukes av de fleste. For større flater kan rimelige strøtraller brukes. Dette krever normalt eget personell ut fra tyngde og volum - også p.g.a. støving. Strøutstyr er langt tyngre og mer kostbart.
D – Virkning I. Det er avgjørende at friksjonen blir tilstrekkelig – og at strømidlet blir liggende etter strøing. I tørr tilstand har IC markert bedre friksjon enn steinbaserte midler. Forskjellen ligger i de absorberende egenskapene til IC. Steinbaserte strømidler glir lett på isen, og den har klart dårligere friksjon enn absorberende strømidler.
E– Virkning II. Det er klar forskjell på IC og singel/sand når IC går over i frossen tilstand. Når IC har suget opp tilstrekkelig med fuktighet, fryser det fast i isen og går over til ”sandpapir” – dette gir en langt større friksjon. Denne egenskapen har ikke steinbaserte strømidler.
F - Virkning III. Steinbaserte strømidler synker gjennom isen – det gjør ikke IC. IC blir liggende som et lag i isen. Når lagene smelter blir det liggende som ”sandpapir” på overflaten. Singel og sand synker gjennom isen ved sin egen tyngde. Spesielt på blank is kan folk bli lurt av at det ser ut til at det er sikkert å gå.
G – Trekke med inn i hus. Dette er spørsmål om både renhold og slitasje. Ved riktig strøing (tynt lag), og når IC har gått over til ”sandpapir” trekkes det minimalt inn i hus. Sand trekkes lettere inn i hus. Spesielt vil singelbiter som sitter under skoene ødelegge gulvbelegg.
H - Fjerning til våren. Dette kan være en krevende (og dyr) jobb - spesielt hvis det ikke kan gjøres med maskiner. IC kan feies ut i blomsterbedet eller ut på gressplenen (IC er et jordfor- bedringsmiddel), eller det kan spyles vekk (det følger lett vannet). Sand og singel må fjernes – og det må legges på deponi. Disse kostnadene må vurderes for seg
I – Miljøvennlighet. Likheten mellom IC og sand/singel er at de begge er naturprodukter. IC er sterilt fra fabrikken – og det brukes bl.a. som filtringsmiddel til vin og øl og som tilsetning i dyrefor Det kan sees på som negativt at dette må deponeres. Praksis på dette området kan variere.

Andre temaer og spørsmål

Hvordan blir du selger av Ice-Crust?

Du er velkommen til å være agent eller distributør (kalles AD-selger), og du får de samme rettighetene som de andre AD-selgerne i Norge. Vår policy er at alle AD-selgerne, (også de store kjedene), får de samme prisene, (rabatter på helepaller og større partier), fra vår pakker og logistikkansvarlig på Roa – Hadeland; Lunner Produkter AS, og at du kan selge over hele Norge, (gjennom butikker, Internett eller direkte til sluttbrukere – f.eks proffkunder). Vi har laget retningslinjer og krav til våre AD-selgere som går på forholdet til andre AD-selgere, (at dere ikke løper i "beina på hverandre"), kunnskaper om produktene og hvordan du markedsfører IC. Bl.a. begrenser vi antall AD-selgere i det samme geografiske området og totalt for Norge. Du vil også bli avvist av de butikkene som hører til en kjede hvor vi, eller noen av de andre av våre AD-selgere, har leveringsavtale med kjedene.

For å starte opp må du minimum betale inn kr 5.000, (4.000 i varer og frakt + mva) til oss, før dere får mer info, priser og varer. Dette gjør vi for å sikre oss seriøse kontakter, og at konfidensiell info ikke sendes før du er registrert som vår AD-selger. For at du skal bli overbevist om vår seriøsitet kan du lese mer på disse websidene, om vår logistikk-leverandør og pakker på deres websider; www.lupro.no, (Lunner Produkter AS), eller ta kontakt. Når vi blir kjent med deg går vi over til en normal kreditt på 20 dager. Vi forventer at det normale salget pr sesong skal være på mer enn kr 10.000 netto – for majoriteten av våre AD-selgere. Men vår erfaring er at de fleste lykkes når de har salgserfaring fra tidligere, eller de har en sterk motivasjon for å selge et slikt produkt.

Innbetaling av kr 5.000 vil bety at du må kjøpe varer for netto kr 4.000 inkludert eventuell transport, (med samlet mva på kr 1.000). Videre bestillinger må minimum være på kr 1.000, med tillegg for mva og frakt. Dette betyr at jo større bestillinger du gjør videre, jo billigere blir produktenhetene ved at hele paller og større partier gir rabatt og at frakten blir billigere pr produktenhet.

Ta kontakt for nærmere info; sdb@crust.no eller pr tlf; 6690 6595 / 986 95 680.

Hvordan bli medeier i selskapet – spesiell invitasjon til investorer

Vi ønsker investorer velkommen inn i vår virksomhet, og vi er spesielt interessert i investorer som har nasjonal og internasjonal kompetanse som matsjer de virksomheter vi jobber med, og for å fullføre de planer vi sitter med.
Vi ønsker investorer til 2 ulike satsninger;

1) Utvikle produksjonen og salget av dagens Ice-Crust (IC) til først å dekke Norge, dernest Norden, så resten av vinterlandene i verden hvor det er lønnsomt å selge IC. For å dekke Norge og Norden anslår vi et kapitalbehov på 1-2 mill NOK avhengig av hvilken strategi vi velger i samråd med investor.

2) Satse på videreutvikling av IC. Denne satsningen er 2-delt; a) et strøsystem for tunge kjøretøyer og b) et strøsystem for store flater som veier og flyplasser. Vi vil konsentrere oss om system a i første omgang.
System a har vi jobbet med en tid, og det foreligger markedsanalyser som viser et marked hvor vi kan bli ledende både nasjonalt og internasjonalt – gitt at vi lykkes. Det er laget foreløpige planer for et utviklings- og salgsprosjekt som legger opp til et kapitalbehov på 5-10 mill NOK. Men denne satsningen utløses ikke før vi har gått gjennom et forprosjekt som nærmere definerer en prototyp og grunnlaget for en 0-serie. Dette forprosjektet kan kreve 0,5-1 mill NOK. Et prosjekt for å realisere system a, tenkes å bli gjort innen et joint-venture selskap. Vi har allerede en utviklingsavtale med NTNU og en intensjonsavtale om samarbeid med et Japansk selskap om slike systemer.

Ta kontakt for nærmere info; sdb@crust.no eller pr tlf; 6690 6595 / 986 95 680.